hits

Sløving på høyt plan

Denne dagen har det virkelig vært sløving som har vært det store. Selvom jeg har fått gjort noe, så har egentlig dagen bestått av å ligge flatt ut og bare sett på den firkantet kassen. Så kan vel egentlig innrømme at jeg føler meg som verdens lateste person i dag og sikkert full med liggesår. For kjenner at å kun ligge på en side, det gjør noe med en gammel kropp.

Jaja, men har fått gjort ferdig årets første julegave og det vaskes klær for fult. For skal man jobbe netter så blir det i allefall ikke gjort noe, da jeg ofte sover frem til kl 18-19 før jeg står opp og skal på jobb igjen. Snakk om å sove bort hele dagen da, men det er det jeg gjør når jeg jobber netter.

Ellers i dag har jeg da funnet på middag for 2 dager og fått noen nattevakter for helgen også så da er denne uken fullpakket :) Men hvorfor ikke?? Greit å ha noe og gjøre så man ikke kan være en latsabb hver eneste dag. For må innrømme at er det noe jeg er god på, så er det og være lat. Hvordan bli bedre på og ikke være så lat da?? Det må jeg finne ut av.

Nå håper jeg snart min samboer kommer hjem, slik at jeg kan lage denne deilige middagen som er vist på bilde og sammen med dette blir det servert rømme, tortillachips, guacamole og nacho cheese. Hvorfor ikke kose seg ekstra på en onsdag?? Hver dag er en kose dag så lenge ting er bra og man ikke har en dårlig dag. Så nå venter jeg bare på min samboer slik at det blir middag og slik at jeg sakte men sikkert kan gjøre meg klar til ukens første nattevakt av de 4 jeg skal ha denne uken.

Når det går i ett

God morgen verden og god morgen til morgenfuglene som alt har vært oppe noen timer.

Nå sitter jeg her, koser meg med en skikkelig spennende serie på Netflix etter å ha startet morgenen med og ha ryddet leiligheten, startet vaskemaskinen og litt andre småting. Kjenner at dagen i går tok på litt, for det gikk i ett fra kl 12-19 sånn ca.

Først så skulle jeg egentlig i gruppeterapi i går men det ble avlyst så da fikk jeg vært med på HLR/førstehjelps kurs som ble avholdt på jobben og det var fra kl 13-15, noe som gjorde at jeg derfor måtte reise hjemmefra kl 12. Og etter kurset tok jeg meg en tur med til byen, trengte noen nye bukser og litt andre småting så fikk da ordnet det også. Og når jeg kom hjem, kom min samboer rett etter meg og fortalte at vi skulle kjøre og finne min nye jobb-plass, da den ikke skal være i Oslo men vi flytter ned til Sandvika. Så da gikk turen dit, og det var ikke vanskelig og finne så blir greit å kjøre dit også hjem igjen. Tror jeg skal klare det uten og lage for mye trøbbel ja (Hehe). Ja også kom vi på at vi trengte og handle litt på Coop obs så da gikk turen dit etter være lille roadtrip til Sandvika. Fikk handlet litt av hvert og også inn til middagen for i går og i dag. Så bar det ned på apoteket hvor jeg måtte hente ut mine medisiner men så gikk turen hjem.

Når endelig jeg kunne slappe av i sofaen etter å ha spist middag, kjente jeg hvor sliten jeg egentlig var av alt som hadde skjedd. Jeg pleier aldri og kunne gjøre så mye på en dag, for jeg blir veldig sliten psykisk og fysisk av veldig masse aktivitet. Så jeg sovnet på sofaen noen timer, før min samboer vekket meg og jaget meg på badet så jeg kom meg i seng.

Så nå denne morgenen, går det i cola zero og deilige boller fra meny. Og selvsagt serie på Netflix.

Har noen planer for i dag, men det er kun og handle litt som trengs, vaske klær og ellers bare sløve så mye som jeg kan sløve da jeg nå her 2 netter på fra i natt. Jobben kaller igjen i dag og det er egentlig helt greit da man trenger å jobbe også.

Nei nå skal jeg legge meg litt flatt ned på sofaen og få kroppen ordentlig i gang før jeg får komme meg ut i snøen og få gjort mine ærender

Hvorfor sove når man kan være mumie

Sitter her hjemme etter å hatt 3 netter på jobb. Og tror du jeg fikk sove etter jobb i dag?? Ja i hele 2 timer og 30 minutter, så ble jeg vekket av alle mulige som ville ha en bit av meg. Så da sitter jeg her nå foran tv og ser på opptak av program jeg liker å se på. Det svir i øynene, kroppen er tung og jeg føler meg som en mumie her jeg sitter. Heldigvis så skal jeg overhodet ikke noen ting i dag, så jeg kan egentlig bare sitte her helt død og syntes fryktelig synd på meg selv som ikke har fått sovet mer. Selvom det ikke er synd på meg overhodet, for kan jo bare sløve dagen lang mens andre faktisk er og jobber hardt og som bare det nå mens jeg koser meg inne med mine ting.

Så da tenker jeg at jeg bare sitter her, nyter utsikten min og en deilig cola zero mens jeg sløver med mine programmer på tv. Også håper jeg på en mye mer produktiv dag i morgen, men nå er det lov å være mumie

Nattens engel

Da var man igjen på jobb. Har vært en del og gjøre frem til nå, men det var egentlig helt greit for da går tiden fortere og man føler faktisk at man gjør noe godt for de som trenger det.

Og grunnen til overskriften i natt, er fordi at når jeg kom til en plass og hjalp denne personen som trengte hjelp. Personen fikk hjelp og takket så mye for hjelpen og sa at uten oss natt-engler så hadde ikke ting vært greit. Og det syntes jeg var så utrolig koselig sagt, det er ikke ofte man hører slike ting, men i natt kom den og det syntes jeg var så koselig at jeg bare måtte skrive det.

Men nå sitter jeg inne på kontoret, det er stille og rolig så da dristet jeg meg til å ta bena på bordet, sette på en film på Netflix siden serien er ferdig. Og sånn som dette skal jeg sitte til det skjer noe igjen som gjør at jeg må ut

Slik går da natten

Sitter her og broderer på bilde mitt. Har bare 2 farger igjen og litt pirkearbeid så er det faktisk helt ferdig. Og det morsomme er at dette faktisk er en julegave så kan si jeg er tidlig på den i dag.

Samtidig som jeg driver med broderiet mitt, sitter jeg her og koser meg med en skikkelig fin og spennende serie. For må jo ha noe og se på når det først er så stille som i natt. Bare så synd jeg er på siste sesong av det som er og se, så håper virkelig det kommer mer etter dette.

Ellers så har det vært noen turer hittil i natt, men ikke flere enn hele 3 stk da. Det er ikke akkurat veldig mye og skryte av med tanke på hvor mye det egentlig kan være og gjøre i løpet av en natt. Noen netter er det så mye og gjøre at man kanskje flyr ute fra man starter og nesten helt frem til man er ferdig på morgenen. Men bank i bordet, sånn har det ikke vært på lenge og sånn håper jeg det ikke blir på en stund heller.

Har også fått en skikkelig hyggelig overraskelse her jeg sitter på jobb, og det er at plutselig tikker det inn en melding fra min samboer. Noe det sjeldent gjør da han ikke er den mest ivrige på telefonen. Men det gjorde det i sted. En kjempe koselig melding, noe som varmet mitt hjerte skikkelig. Og det beste med det er at den kom helt ut av det blå. Det jeg mener med det er at det er som oftest jeg som alltid sender melding og er jeg heldig så får jeg svar fra han. Men i sted så bare sender han uten at jeg overhodet har sendt noe melding eller noe. Og det gjorde at jeg plutselig fikk en skikkelig god natt, uten for mye tankekjør og for mye annet. Skal liksom ikke mer til enn det lille.

Nei nå skal jeg forsette med mitt broderi og min serie mens jeg venter på at klokken skal bli 08.00. For da går jeg av vakt etter å ha vært på jobb i 10 timer.

Da var jobbhelga i gang

Da satt jeg her på jobb igjen og har 3 netter foran meg. Men heldigvis så er jeg veldig glad i jobben min og trives så godt at det gjør ikke noe å ha 3 netter på rad.

Så dette blir min utsikt i natt, om det ikke skikkelig smeller og vi må løpe frem og tilbake ute da så klart. Men vi tar alt med et smil og tar tingene som de kommer. For er jo på jobb for og hjelpe de som trenger det.

Har også med meg broderiet mitt, så jeg kan jobbe videre med det om det skulle bli stille i natt. For noen ganger så bare føler jeg at når jeg er på jobb så skjer det virkelig ikke så mye. Noen av mine kollegaer sier det er fordi jeg har så god karma at det skjer og at de ser frem til når de skal jobbe med meg for da vet de at de får det stille.

Nei får vel kose meg videre med min iste og se videre på min sykt spennende serie som jeg fant på Netflix og nyte dette nattevaktslivet så lenge jeg kan

Dette tar tid

Sitter her med min nye turnus fra jobben som gjelder fra den 28 februar siden vi da bytter plass. Det er skikkelig jobb, for tror du ikke jeg hadde skrevet opp min gamle turnus for hele dette året i boken min. Så da var det bare og sette i gang og viske bort alt sammen for et helt år, for så og sette i gang å skrive opp den nye for hele året. Må også skrive inn når jeg skal i gruppeterapi og når det er min tur til og dele historier. For det er det vi gjør der, uten og gå inn på for mye.

Så her sitter jeg med boken min, og med min rosa kulepenn som kan viskes bort. Fører flittig inn min turnus. Men gud så vondt jeg får i hånden av all denne skrivingen. Dette er jeg overhodet ikke vant til, så gleder meg til og bli ferdig så jeg slipper tenke mer på dette før neste år. Håper i allefall det.

God morgen eller???

Sitter her foran tv og prøver våkne opp. Våknet egentlig alt for tidlig og spesielt med tanke på at jeg skal på jobb i natt og jobbe hele helga. Men får jo bare prøve og gjøre det beste ut av det.

Så siden jeg våknet tidlig, så har jeg startet første maskin med klesvask, ryddet opp og fått det hyggelig i stuen, tent masse lys og satt på serien jeg følger på Netflix. Skal da virkelig bare kose meg i dag, ikke gjøre noe stort ut av dagen og heller bare lade batteriene frem til jeg må på jobb.

Dette er min flotte utsikt nå på morgenen. Men det jeg egentlig lurer på er om det er en god morgen. Akkurat nå føles det ikke ut som det, for har smerter av sykdommen jeg har fått, har et hodet som ikke er snilt i dag og egentlig bare går sine egne veier med masse tankekjør og dritt. Er det rart at man til slutt ikke orker mer og ønsker noe mer??? Noen ganger skulle jeg egentlig ønske jeg bare kunne grave meg ned og overhodet ikke komme opp igjen før ting var bedre, men det går ikke det heller. For det gjør jo ikke akkurat sakene noe bedre.

Nei jeg får sitte her, komme til meg selv og se om dagen blir bedre. For det er det jeg ønsker. En skikkelig god dag med bare masse hygge.

Sliten men oppe

Ja endelig føler jeg at jeg har kommet til meg selv igjen. Jeg er alltid så veldig sliten etter nattevakt at jeg må bruke litt tid på og bli et menneske igjen. Heldigvis føles det litt bedre i dag enn det gjorde i går.

I går var det jo valentines, ikke at jeg bryr meg så mye om det. For jeg mener det er viktigere at man har det bra sammen hver dag, at man viser at man betyr noe for hverandre hver dag og at man ikke trenger en dag hvor man MÅ kjøpe noe til hverandre, men at det er litt hyggelig å heller overraske med en liten ting når man minst venter det.

Men jeg fikk en liten ting jeg også da. Hadde overhodet ikke trodd det da min samboer sjelden husker på slike dager og egentlig bryr seg mindre om slike ting. Han hadde kjøpt dette fine lyset, han er veldig glad i levende lys på kveldene sånn som meg og tenkte at han da ville gi meg dette lyset slik at vi kunne ha et kjærlighetslys og tenne på mørke dager. Det var en veldig koselig og romantisk tanke fra en som ikke finnes romantisk.

Nei nå får jeg sette i gang og prøve fungere som et menneske. Jeg må stelle meg og gjøre meg klar for et personalmøte vi skal ha på jobben i dag. Det er ikke sånn at man får ha fri når man har en fri dag. Men det går vel det også, eller det må jo bare gå for har jo ikke akkurat mye valg da møte er obligatorisk og veldig viktig da det skjer masse på jobben.

Også skal jeg se om jeg får kjøpt meg noen nye bukser etter det, for kjenner at det er på tide med noe nytt også vil jeg endelig unne meg en ting eller to.

Så da løper jeg nå så jeg blir ferdig og kle for alt jeg skal.

Trøtt trøttere trøttest

Da sitter jeg her på jobb igjen og må si at nå i natt er jeg skikkelig trøtt etter å ha sovet alt for lite etter forje natten. Tror jeg fikk 5 timer til sammen jeg og det er overhodet ikke nok for meg.

Men det har sine grunner til dette og det er at jeg hver tirsdag går i gruppebehandling på dps og føler meg pliktig til å møte på dette selv etter en nattevakt og selvom jeg skal på vakt igjen natten etter. Men heldigvis veldig rolig i natt også, så sitter bare og hygger med den morsomste kollegaen som finnes. Så da blir nok dette bra og heldigvis har jeg 2 netter av når jeg går av vakt i morgen tidlig. Noe jeg ser skikkelig frem til.

Men her koser jeg med julebrus, noe spennende på Netflix og en veldig god prat. Så da får timene gå som de går

Nattens stillhet

Man kan virkelig si at det er stille her på jobb i natt. Har startet min 3 film på Netflix og siter egentlig bare her og koser meg. Ikke føler jeg meg særlig trøtt enda heller, selvom det jo enda er tidlig og mange timer igjen på jobb.

Men broderiet er tatt frem og jeg har da kommet et lite stykke på vei. Det går ikke så veldig fort med meg, da jeg ofte tar pauser for å få ro i hodet og for å klare mestre alle mine kverne-tanker som til tider tar veldig mye plass. Men deilig og ha litt å gjøre når timene blir lenge og det er veldig stille. Så nå tenkte jeg å fortsette med broderiet mitt, nyte en god film og ta meg en capri-sun og muligens skikkelig Skeie ut med en liten bit sjokolade.

Så satt man her

Dette er litt av min utsikt nå i natt. Om det ikke blir skikkelig masse og gjøre da så klart, for da må man fly ute og holde på. Men det gjør egentlig ikke noe, men akkurat i natt kan det være rolig så jeg kommer inn i dette igjen etter å ha vært en del syk.

Men før jobben så var jeg og min kjære en tur i Sverige og fikk ordnet en del ting som vi har ventet på. Og det var faktisk veldig koselig, han snakket masse med meg og om ting som skal skje om noen år og sånn. Sånne ting han egentlig ikke har snakket om på kjempe lenge, og dette gjorde meg faktisk noe tryggere på at det faktisk skal være oss to. Liker det veldig godt og psyken min får seg en liten opptur i en ellers så mørk tunnel.

Men nå sitter jeg her på jobb, det er enda veldig rolig og det gjør at man kan gjøre det litt hyggelig for dagvaktene som kommer i morgen tidlig. Og man får gjort det litt hyggelig for oss to som er på jobb om natten. Ellers bruker jeg natten på og se filmer/serier og noen ganger så får jeg ånden over meg og broderer litt. Noe som egentlig gjør at natten går fort og man får gjort ting man ikke får gjort hjemme.

Så da tenker jeg at nå får jeg begynne og rydde litt her, gjøre det litt koselig for alle sammen. Og når det er gjort så tenker jeg at jeg finner frem mitt broderi, starter litt på det og håper på en rolig natt

Helgen som var

Veldig rart og sitte her nå og tenke på at helgen egentlig ble veldig bra. Ikke sånn super med masse turer og sånn. Men det ble en bra hjemme-helg. Stille og rolig, ikke noe krangling eller noe.

På lørdagen stod jeg som vanlig opp først, fikk en del timer alene hvor jeg kunne tenke og bare finne roen i meg selv. Og når min samboer stod opp, så var tonen mellom oss veldig fin. Vi snakket sammen og hadde det hyggelig i hverandres selskap. Vi var til og med ute å spiste sammen på lørdagen. Ikke nor fancy greier, men vi begge hadde skikkelig lyst på Max burger med de deilige pommes fritesene, så det var det vi da valgte. Også tente vi masse lys, så mange filmer og bare var sammen. Så lørdagen ble bedre enn jeg egentlig trodde, for inni hodet mitt så var jo ikke denne krangelen eller noe over, men det var vist det så.

Så kom søndagen, igjen stod jeg opp først som vanlig men det tok ikke mer enn ca 30 min eller noe så kom samboeren også. Søndager er jo egentlig veldig kjedelige, men så fant vi ut at vi skulle rydde i fryserne våres og i kjøkkenskap, få kastet gammel mat og slik. Så det brukte vi litt tid på før vi lagde oss frokost/lunsj og bare koste oss med det og som sagt noe bra på tv. Utenfor lavet snøen ned, så det var deilig og bare være inne med masse levende lys og hyggelig tone mellom oss. Før min samboer plutselig forteller at han ønsker vi skal virkelig kose oss denne søndagskvelden, så da ble det bestilt Peppes pizza. Så søndagen ble en skikkelig kosedag for oss begge, ikke noe negativt skjedde i helgen og i dag sitter jeg og tenker at det er sånn som dette jeg vil ha det, jeg vil at vi skal ha det bra og når vi har frihelger sammen så skal vi kunne kose oss og bare nyte tiden med hverandre. Så min drøm er at det skal bli så bra igjen hver eneste dag.

Så her sitter jeg og sløver foran TV. Skal straks gå en tur på butikken, men ellers blir det nok masse sløving for skal jobbe igjen i natt, har 5 nattevakter denne uken. Heldigvis ikke 5 på rad, men det er 2 på, så 2 netter av før det er 3 netter på. Men liker Nattevakts livet og det er vel kanskje derfor jeg er ansatt kun natt. Slippe alle mennesker og ha kun meg og en til å forholde meg til.

Nei jeg får pakke meg inn, gjøre meg klar og komme meg ut og til butikken.

Morgenstund

Sitter her, noe trøtt enda og ser på tegnefilm. Utenfor faller snøen, akkurat som om det ikke har kommet nok nå. Men det er stille her, veldig stille og det syntes jeg er deilig når jeg først skal være våken.

Tankene svirrer rundt, ikke så intenst som det pleier men de er der alikevel. Hva skjer i dag? Hva skal jeg finne på?? Og er det bra mellom oss??? Dette er ting jeg sitter her og funderer på. Jeg håper det, håper virkelig at denne dagen skal bli fin og koselig. Med latter og god tone.

Men før jeg finner ut av det, skal jeg nyte denne utsikten frem til min samboer står opp. Og det kan skje om enda mange timer. Så inntil det så kommer jeg faktisk til og bare nyte denne morgenen, nyte stillheten og nyte utsikten.

Sliten av ingenting

Her ligger jeg på sofaen, skikkelig sliten av og ikke gjøre noen ting. Men jeg vet at når psyken min er på bånn så blir jeg lett sliten, pluss at denne nye diagnosen min også gjør at kroppen ikke tåler så mye.

Men her ligger jeg, våken og ser på TV mens den andre sover godt og har gjort det noen timer allerede. Men det er egentlig helt greit når ting ikke har vært helt bra, etter den store krangelen vi hadde i går.

Men herregud så sliten jeg kan være psykisk og fysisk, men enda ikke klare og sovne. Er det ikke merkelig egentlig?? Det syntes jeg.

Men nå skal jeg fortsette og se på TV og kose meg med min cola zero lemon. Før jeg kryper til korset, finner sengen og prøver å få noen timer på øyet og håpe på en bedre dag i morgen

Skikkelig sliten

I dag føler jeg meg skikkelig sliten. Sitter her foran TV og orker overhodet ikke gjøre noen ting. Hvorfor det er som dette?? Det aner jeg ikke, eller jo jeg gjør kanskje det.

For det som skulle være en rolig kveld i går, ble veldig turbulent med masse tårer og krangling. Og igjen så blir jeg sittende igjen med tanken på at det er min skyld, for hadde jeg bare holdt kjeft og ikke sagt ting så hadde det ikke blitt sånn. Men samtidig så tenker jeg at noen ganger så må man diskutere og krangle litt, få blåst ut det man sitter inne med. Selvom jeg i dag, sitter her kjempe sliten og med tårer i øynene hele tiden.

Så derfor tyr jeg til disse godsakene nå. Ja jeg vet det ikke er sunt, men det bryr jeg meg mindre om i dag. For er man sliten og lei så syntes jeg man kan unne seg akkurat det man har lyst på mens man sitter alene og syntes skikkelig synd på seg selv.

Håper bare dagen eller helgen blir bedre og at ting kommer dit det en gang var

Ikke bra nok

Her sitter jeg med alle mine dritt tanker. Og nå har det skjedd ting igjen, som jeg ikke trodde kom til å skje. Ting som gjør at jeg ikke føler meg bra nok overhodet. Ikke verdt å være sammen med og at det er flaut/ekkelt og vise seg sammen med meg.

Aner ikke hvorfor det er som dette, for jeg føler jo selv jeg ikke gjør så mye ut av meg. Men jeg er nok for mye da, og heller ikke bra nok til forskjellige ting.

Det er rart med det, når man tror ting er blitt bedre også viser det seg at det har det ikke. Skuffelsen blir så stor, depresjonen kommer med en gang og jeg vil egentlig ikke være med på noen ting lengre. Ønsker egentlig og bare grave meg ned og heller komme frem når ting endelig er bra igjen. Men det går jo ikke det heller.

Men opp i all elendigheten så har jeg prøvd og gjøre noe produktivt. Prøvd og lage en liste eller en plan for sommerferien. Om jeg så må gjøre ting alene så har jeg i allefall en plan for hva jeg ønsker og gjøre. Selvom det hadde vært hyggelig og kunne gjøre ting sammen med den man trodde ønsket og gjøre ting med meg. Men hvem vet?? Ting kan løse seg og bli bedre.

Men akkurat nå føles det bare dritt, gråter masse og vil egentlig bare være helt alene. Så tror nok jeg rømmer inn på soverommet resten av dagen, bare koble ut og få tankene litt på stell. Sånn helt alene

Sofa-tjeneste

Da er det en ny dag med nye muligheter, men her skjer det ikke veldig mye. Jeg er sykemeldt og har derfor fått sofa-tjeneste. Har egentlig hatt det en stund, for mitt immunforsvar er så dårlig at jeg får jo absolutt alt som kommer.

Men får jo bare gjøre det beste ut av det og det prøver jeg så godt jeg kan. Heldigvis har jeg Netflix, Viaplay, hbo og tv2 sumo så har da mange plasser jeg kan finne ting og se på mens jeg er her hjemme.

Samtidig har jeg igjen funnet frem mitt broderi, slik at jeg kan få dette ferdig. Lenge siden jeg har jobbet noe med dette nå, da humøret og ting har gjort at det overhodet ikke har interessert meg med det. Men nå, nå holder jeg på for fult igjen.

Men må innrømme at man blir møkk lei av og ha sofa-tjeneste, da jeg føler at folk rundt meg tror at jeg bare tuller. Akkurat som de tror at jeg spiller at jeg har smerter og vondt. Men jeg ville mye heller vært på jobb enn dette her. Det er i allefall en ting som er sikkert. For og sitte sånn som dette gjør at psyken får overtak, tankene begynner på et kjempe tanke kjør og finner frem bare negative ting som bryter meg sakte men sikkert ned, sånn helt uten grunn.

Men sånn får det bare bli, for denne utsikten må jeg ha resten av denne uken. Også får jeg håpe at ting snur og at jeg kommer meg opp igjen. For jeg skal ikke bli her nede, har vært der lenge nok nå og det har ødelagt veldig mye.

Nei tilbake til filmen og broderiet slik at i allefall denne dagen blir litt produktiv

Long time....

Beklager at jeg har vært borte så uendelig lenge fra denne bloggen, men det har skjedd så mye som gjør at jeg bare måtte bli borte fra alt. Men nå er jeg tilbake og nå skal det skikkelig blogges igjen.

Grunnen til at jeg bare ble borte, var at jeg ble veldig dårlig fysisk og da gikk jeg ned for telling psykisk og har brukt veldig lang tid på å komme opp igjen. Pluss at det gikk veldig dårlig hjemme, men det kommer jeg ikke til og snakke så mye om, da ting nå begynner og gå den riktige veien og derfor vil se hvordan det går før jeg utlever alt det.

Men jeg skal som sagt komme sterkere tilbake, så bare vent :) Jeg er skikkelig klar for og igjen starte med dette.

Har det faktisk bra

Da sitter jeg her på jobb og har min 3 nattevakt på rad. Heldigvis skal jeg nå ha noen netter hjemme sammen med min kjære og det er virkelig noe jeg ser frem til

Men som overskriften sier så har jeg det faktisk veldig bra for tiden. Jeg har endelig klart og komme meg litt opp av det sorte hullet og det er så deilig. Trodde ikke det var håp for meg, men endelig klarer jeg se litt fremover og at det er lys der.

Tror mye av grunnen kommer av at jeg og min kjære har fått det veldig bra igjen. Han viser så mye kjærlighet og svarer på meldingene mine og snakker med meg. Han er der for meg og forholdet vårt har igjen blitt så utrolig bra. Det er så deilig å endelig kunne si igjen at vi ser forholdet vårt i fremtiden. At det skal være oss to, har planer om forskjellige ting og vet hva vi vil gjøre sammen. Endelig trenger jeg ikke gå rundt og være redd for å miste han, endelig kan jeg nå si at jeg stoler 100% på han igjen og det er ikke de kranglene som var og det er ingen skjulte ting mellom oss. Digger at forholdet vårt har blitt så bra igjen.

Pluss at nå som ting har blitt bra igjen, så har jeg tatt opp en gammel hobby. Jeg har igjen begynt å brodere så nå driver jeg og broderer en grytevott som jeg skal gi bort i julegave. Syntes det er så hyggelig og kunne gi bort en gave som er hjemmelaget, i stedefor å hele tiden kjøpe ting som kanskje ikke blir brukt.

Og en ting som er veldig deilig, det er å kunne smile hver eneste dag. Kjenne at smilet faktisk er ekte og ikke falskt fordi man ikke vil vise verden hvor jævlig man har det. Tenk at jeg nå kan si at det faktisk er deilig å leve, for det er faktisk det nå.

Endelig

Dette er så utrolig uvant for meg og være, men endelig kan jeg si at jeg har hatt noen gode dager. Det har ikke vært noe negativt overhodet og det har vært så deilig. Trodde aldri at det kunne skje med meg, men det har det disse siste dagene.

Så her sitter jeg på jobb og kan endelig si at det føles bra. Dette er 3 natten av 4 på rad og jeg er faktisk lykkelig.

Ting hjemme går veldig bra, det er ikke noe usikkerhet lengre og jeg har fått bekreftelser på ting og ja... Vi har det helt topp igjen. Han forteller meg alt, vi snakker sammen når det er noe og nå når jeg har sendt meldinger så har han faktisk svart meg og ikke holdt igjen på noe og det gjør meg så glad og trygg. Det virker sikkert teit, men det betyr så sykt mye for meg og det er ting som dette som gjør at jeg får det bra.

Tenk så deilig det er og kunne føle at ting er bra. Jeg føler jeg smiler hver dag, jeg kjenner meg nyforelsket igjen og jeg er ikke redd lengre. I allefall ikke så mye som jeg pleide og være. Endelig så er det lys i min tunnel og håper at det holder seg sånn som dette nå.

Nei får vel se om jeg får gjort noe fornuftig her på jobben, ganske rolig i kveld så da går det for det meste i serie. Men deilig det også etter noen veldig hektiske netter.

Tårer

Da sitter jeg her på jobben og kjenner tårene presse på som bare det. Jeg har en skikkelig dritt dag og bare føler at jeg blir lurt og løyet til. Men når jeg spør så får jeg beskjed om at ting er bra og at jeg må holde opp. Men hvorfor føler jeg det sånn som dette da?? Jeg orker ikke sitte en hel natt på jobb og ha det som dette. Men det må jeg får jeg kan jo ikke stikke av.

Jeg kjenner det spiser meg opp innvendig og at disse dumme demonene kommer til og ødelegge meg og alt rundt meg. Jeg vil det ikke, jeg vil at ting skal være bra og at disse demonene skal være borte. Vil ikke miste dette jeg har nå og jeg vil ikke miste min kjære for at jeg tror dumme ting. Nei hva skal til for og få litt positive tanker inn i hodet???

Nå måtte jeg gå på toalettet og gråte litt. Klarte ikke holde tilbake tårene. De bare renner og renner. Skal virkelig hele min natt på jobben bli som dette???

Heldigvis går det bedre nå, etter å ha vært litt ute på turer og hjulpet noen som trengte det. Denne jobben er så fin, for når man besvarer alarmer og får hjelpe mennesker så glemmer man litt all dritten man har inni seg, men så blir det stille og man igjen begynner å tenke. Hvorfor er jeg sånn??? Jeg har da ingenting og være så redd for, det er da heller ingen tegn til at det er dårlig og jeg har heller ingen grunn til og tenke så negativt. Men dessverre så sitter både tårene og tankene veldig langt ute nå i natt. Håper bare jeg slipper og gråte flere tårer nå før jeg kommer hjem og kan sove.

Tenkte gjøre litt fornuftig

Igjen sitter jeg her foran TV og sløver. Har fri fra jobben så dagen i dag går med på og vaske klær og har ryddet opp litt her hjemme. Men sitter og funderer på om jeg skal begynne brodere litt igjen på det som egentlig skulle være en julegave. Men tror ikke jeg klarer og få den ferdig dessverre.

Men i stedefor og bare sitte her rett opp og ned, tenke negativt og ja bare føle meg elendig så skulle jeg se om det hjalp på humøret og på hodet. Pluss at det kunne vært hyggelig og fått den ferdig, for jeg liker jo og holde på med litt ting. Det har bare ikke blitt gjort noe da humøret og hodet ikke helt har vært med meg i det siste.

Så nå skal det koses med pepperkaker, gode ting på TV og mitt broderi. Så håper jeg ting blir lysere snart og at jeg kan komme ut av disse dritt tankene for vil ikke ødelegge noe, vil at alt skal være fint på den ene og den andre måten.

Skjønner det bare ikke

Her sitter jeg hjemme og sløver foran TV etter og ha begynt på jobb igjen. Jobbet 2 netter nå og skal nå ha 2 netter hjemme før det er jobb igjen.

Men så blir jeg sittende her og tenke på så utrolig masse ting. Og det er så mange ting jeg bare ikke skjønner. Det er jo heller ikke sikkert det er meningen jeg skal forstå det, men det gjør meg så sliten av alt dette tanke-kjøret og sånn. Og det verste er at det er så mye negativt og det bryter meg sakte men sikkert ned.

Hadde time på dps i dag og det var egentlig deilig, selvom jeg holder inne en del, da det dessverre bare er sånn jeg er. Jeg har aldri vært en person som vare åpner meg opp, lar ting renne ut av meg og ja... Men en dag må dette slutte, for jeg føler jeg svinner mer og mer bort.

Øynene ser ferdig grått ut, men alikevel så presser tårene på. Jeg skjønner det bare ikke. Hvorfor kan jeg ikke ta til meg de gode tingene som skjer?? Hvorfor må jeg alltid tro det verste og hele tiden tenke negativt??

Jeg orker ikke mer, veldig lyst og ta fri fra denne verdenen. Vil ikke dette mer, redd for at jeg ødelegger alt om jeg ikke gir meg men jeg klarer ikke stoppe. Mister håpet, mister lysten og mister meg selv

Hvorfor er jeg så redd??

Jeg sitter her hjemme og tenker på så masse forskjellige ting. Samboeren min er på jobb, da han kom hjem torsdagskvelden. Veldig deilig og ha han hjemme, for savner han mye når han er borte også er jeg veldig redd. Jeg er så redd for at han holdet på bak min rygg og at han en dag skal fortelle meg at han ikke orker mer av dette forholdet da jeg er for mye til tider. Jeg er så redd for at han skal lyve for meg og fortelle meg en ting og gjøre noe helt annet med andre. Hvorfor jeg er så redd for dette er jo fordi at mine ekser alltid var utro mot meg, de utnyttet meg, tok alle mine penger og trykket meg ned i møkka. Men min samboer har ALDRI gjort dette mot meg, annet enn at han hadde ett eller annet med en annen. Altså, ikke utroskap eller noe sånt men det har skjedd noe som bare de to vet om og som han enda ikke vil fortelle meg. Det gjør meg usikker og veldig redd. Men han har jo også sagt at det overhodet ikke har noe med meg og han å gjøre og at han enda vil ha meg og han snakker om forskjellige ting som skal hende i årene som kommer. Så hvorfor er jeg da så redd? Og han var jo virkelig søt og god når han var hjemme i Tyskland nå, han ringte meg 1-2 ganger i døgnet og fortalte meg hva han hadde gjort og hva han skulle gjøre. Dette har han aldri noensinne gjort før, så dette var så positivt og han sa i en krangel at han gjorde dette fordi han tok til seg det jeg fortalte han før han reiste og at han heller ville ringe i stedefor og skrive meldinger og sånn. Og ja jeg syntes det var super hyggelig men alikevel så føler jeg at det er noe rart, for han forteller meg han hater og sende meldinger men kan fint skrive til andre, men ikke til meg. Er det da meg det er noe galt med eller lyver han for meg? Det skal sies at han skriver ikke mye med andre, men han kan lett sende noen få meldinger rundt. Og ja det er noen man bare MÅ skrive til fordi de ikke svarer når man ringer og det forstår jeg. Men kan man da hate og sende meldinger??? Uff og jeg vil ikke si noe mer om dette til meg fordi de største kranglene har vært ang dette og han har sagt at han snart ikke orker dette mer og at jeg må starte å stole på han fordi han føler jeg ikke gjør det overhodet. Men jeg stoler jo på han, men jeg er bare så redd for at han skal bli som de andre. Fordi at jeg ikke fortjener noe bedre enn dritt.

Så da sitter jeg jo her med tusen tanker som bare raser rundt i hodet mitt. Hvorfor skal jeg være så redd?? Har jeg grunn til det når han hele tiden sier alt er bra og jeg har ingenting å bekymre meg for??? Uff dette er søren ikke lett, jeg jobber med meg selv hver dag da jeg virkelig ikke vil miste han. Han er det beste som har hendt meg og han skjuler jo aldri sin telefon eller noe. Han slår jo heller ikke av lyden og holder på som de andre. Han er ikke redd for at jeg skal se eller høre at det skjer noe på den. Så hvorfor er det så vanskelig for meg og forstå at ting er bra??? Hvorfor??? Hvorfor?? Hvorfor??

Livet

Hva er egentlig meningen med livet? Det er egentlig et veldig stort spørsmål som det er veldig vanskelig og svare på syntes jeg. For hvorfor er det sånn at det er noen som får absolutt alt og da mener jeg både positivt og negativt. Sånn som meg selv, jeg må være født under en veldig uheldig stjerne. For mitt liv har jaggu vært et hardt liv, startet i barndommen med en del vold i familien, også ble jeg tenåring og da møter jeg bare mennesker som ønsker meg vondt og som bruker og utnytter meg på alle plan. Alle eksene jeg hadde, var slemme både psykisk og fysisk. Og jeg kom meg aldri bort fort nok da de hadde så mye makt over meg. De gjorde jo så jeg ikke trodde jeg var god nok for noe annet og de kjørte meg så langt ned at jeg trodde jo at alt var min egen skyld.Så blir jeg det man kaller voksen og igjen møter man folk som ikke ønsker noe godt for deg. Igjen er det en eks som virkelig er slem og som styrer hele livet mitt. Fikk ikke lov til noen ting, måtte bøye meg etter alt. Og alle var utro på høyt plan, for jeg var jo ikke god nok til noe annet enn og bare være der når de trengte det. Men og si noe, det kunne jeg ikke for da ble det skikkelig bråk og igjen så var alt min skyld. Jeg får så en skikkelig psykisk knekk som gjør at jeg møter veggen for bare 2-3 år siden og da kommer jeg under dps. Og der får jeg endelig hjelp, en hjelp jeg nok skulle hatt for mange mange mange år siden. Og da kommer også alle diagnosene på løpende bånd. Jeg har noe som heter dystemi (depresjon som er der hele tiden), unnvikende personlighetsforstyrrelser og angst på høyt plan. Men har jo også fått vite jeg har dysleksi, det fikk jeg vite dette året også har jeg holdt på med ADHD utredning som jeg skal få svar på i november. Også skjer dette med de smertene og alle undersøkelsene ang tarmen og mine smerter og min vektnedgang. Men heldigvis har de gjort mange undersøkelser, nå er det bare ventetiden som er verst. Så når jeg ser tilbake på alt dette, så er det kanskje ikke så rart at man spør seg hva meningen med livet er.

Men endelig så virker det ut som om det har skjedd en god ting i mitt liv og det er at jeg har fått meg den beste samboeren som finnes. Og ja ofte føler jeg at jeg ikke er bra nok for han da han er som han er. Men han har virkelig vist meg noe annet denne ganger han er i Tyskland. Han har vist meg at han bryr seg, han ringer meg hver eneste dag, noe han ALDRI har gjort før og han forteller meg mye mer og han inkluderer meg i alt. Så det hjalp virkelig at vi hadde den krangelen og snakken før han reiste nedover, for han har tatt det til seg og vist meg en ny side, en side som gjør at jeg blir roligere og tryggere på oss to.

Så nå sitter jeg her inne og hører på regnet der ute og funderer på om det går ann å få et fantastisk liv av de resterende årene som er igjen etter alt dritten fra før. Jeg håper det og endelig klarer jeg og se litt lysere på livet, selvom jeg ikke klarer og svare på spørsmålet om «Hva som er meningen med livet»

Skjønner ikke hvorfor

Skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig og svare på en melding som deg kun tar 1 minutt og svare på. Er det fordi han ikke ønsker og svare eller er det fordi den han ikke mener de tingene noe mer?? Jeg føler meg virkelig så lite verdt da han ikke kan svare på en eneste melding. Greit at han henger med sine venner som han ser 5 ganger i året og som han har vært venner med hele livet, men hva med og kunne ta seg noen få minutter og bare vise at han bryr seg om meg. Jeg vet han sier at han ikke glemmer meg selvom han er så stille og at det er meg han vil ha og at han liker meg som jeg er. Men hvorfor føler jeg det ikke sånn? Jeg har overhodet ikke mast eller noe på han også når jeg sender en eneste melding så burde han kunne ta seg tid til og svare på den. Men nei da, han overser meldingen fra meg og gir så fullstendig faen. Sikkert jeg som overdramatiserer alt, for han ringte meg jo tidligere og snakket en stund med meg hvor han så fortalte hva han hadde gjort og hva han skulle. Men hvor vanskelig er det og sende en melding og bare si: Jeg elsker deg også... Jeg krever ingenting, jeg maser ikke og jeg forteller han ikke hvor mye jeg gråter og sliter. Eneste jeg ønsker er en eneste melding men det er nok for mye og forlange.

Nei nå skal jeg gå og ta meg en røyk. Røyker egentlig ikke men syntes det hjelper på nervene og ta seg en blås en gang i blandet også skal jeg legge meg og gråte

Hvorfor føles jeg så ensom??

Da sitter jeg her hjemme foran tv etter og ha gjort noen ærender i byen. Og nå kom så klart alle følelsene opp inne i meg og jeg føler meg virkelig så ensom. Jeg føler meg overhodet ikke elsket eller husket på. Jeg føler meg rett og slett glemt og jeg føler at jeg ikke er verdt en tanke overhodet. Ikke en eneste melding eller telefonsamtale. Hvorfor skal jeg finnes her på denne jorden når det føles ut som jeg alltid skal være så alene?? Jeg sitter her og gråter og forstår egentlig ikke hvordan det går ann. Tenk å alltid måtte være alene og bøye seg etter alle andre mens det er ingen som overhodet tenker eller bryr seg om meg og hvordan jeg har det. Trodde ikke livet mitt skulle bli som dette, men sånn har det blitt og jeg skjønner jo at jeg må lære meg og leve med at jeg alltid kommer til å være ensom med alle mine psykiske diagnoser pluss dette nye som jeg enda ikke vet hva er men som det kommer svar på om ca 5 uker. Nei tror ikke jeg orker og leve dette livet mer. Tror jeg snart bare slutter med dette og bare blir borte for det er jo ikke noen som kommer til å savne meg for det.

Sliten ja

Her sitter jeg som det slaktet i sofaen og ser på TV. Er skikkelig sliten nå. Men det har vært en utrolig koselig dag til Sverige med min bestemor og mamma. Ikke bare sitte hjemme og slåss med tankene mine og gråte. Deilig og bare gjøre ting og få dagen til å gå slik at det er en dag mindre til min kjære kommer hjem. Og ja han ringte meg i dag så det toppet hele dagen :)

Men tilbake til Sverigeturen. Kan vel innrømme at jeg fikk handlet en del ting ja. Masse drikke, noe godterier og noe mat slik at det er ting her igjen til det skal lages middager og sånn. Måtte også kjøpe med meg noen wienerbrød, og det smakte veldig godt da jeg har alt smakt på et.

Nå skal jeg kun sitte/ligge her på sofaen og se på TV. Mens regnet faller ned ute. Deilig og bare sløve når man er sliten i kroppen og hodet. Men setter veldig stor pris på disse timene jeg har fått med familien i Sverige. Tror alle trenger og bare noen ganger koble ut fra tanker og demoner og bare kose seg og nyte tiden sammen med folk man er glad i og som man vet er der alltid.

Nei nå skal jeg bla på TV til jeg finner noe og se på også skal jeg bare sløve frem til sengetid.

Da gikk jo dagen i dag også

Tenk at klokken allerede har blitt så mye som den har nå. Hadde ikke trodd at tiden skulle gå så fort, men så har jeg da fått gjort masse. Startet dagen med og få ryddet her hjemme. Det var så mye og rydde og ordne opp i, da det egentlig burde vært gjort for lenge siden. Og når ryddingen var gjort så har jeg også fått vasket masse klær innimellom og oppvaskmaskinen har gått. Men så kom jeg jo på at jeg trengte mer telys og hvor er det de har billige telys, jo det er jo på IKEA så da satte jeg meg i bilen og kjørte dit og handlet litt. Det var vel egentlig ikke det smarteste og reise på IKEA på en lørdag rundt kl 14-15 tiden for gud hvor mye mennesker det var der. Trodde nesten jeg skulle bli gal. Men jeg kom meg igjennom det g jeg fikk også handlet mer enn det jeg egentlig skulle, men sånn er det jo alltid. Når jeg kom hjem fra IKEA så fikk jeg gått ned med masse papir søppel og greier da det har bare stått i gangen og tatt opp masse plass. Så kan vel egentlig bare si at denne dagen har vært produktiv, for jeg pleier aldri og gjøre så mye på en dag som jeg har fått gjort i dag.

Nå resten av kvelden skal se fortsette og se på serien Gilmore girls på Netflix. Har klart og komme meg til sesong 5 så. Også må jeg se om jeg får noe mat i denne kroppen, men det er ikke veldig lett da matlysten min har blitt borte.

Også sitter jeg og hele tiden håper på å få høre noe fra samboeren min, men dessverre så kommer jeg nok heller ikke til og høre noe før han er på tur hjem. Han har sagt han kommer til og bruke all sin tid der nede med sine venner og sin familie og det må han jo bare gjøre. Så håper jeg han forteller meg om han gjør noe han ikke skal gjøre eller om han heller velger henne i stedefor meg eller noe annet. Nei uff nå kom all negative dritten inn i hodet igjen, hvorfor må jeg alltid tenke sånn??? Jeg orker det ikke mer. Kanskje jeg bare skulle ta en pause fra verden, bare bli borte litt... Det hadde vært deilig det, fått fred fra demonene.

Nei nå skal jeg sløve her på sofaen, prøve og ikke gråte for mye og lade batteriene til en Sverigetur med mamma og bestemor i morgen. Også håper jeg på en mer positiv tenking fremover og at samboeren klarer å vise meg at jeg faktisk betyr noe for han og at han ikke glemmer meg selvom han er der nede.

Les mer i arkivet » Februar 2018 » November 2017 » Oktober 2017